Tema

  • UDI rutiner
  • Saksbehandling

Rettskildekategori

  • UDI retningslinje

  • Mottaker

    • UDI

    Eier

    • UDI Kontroll

    Saksnummer i UDISAK (arkiv)

UDI 2023-004 Anmeldelse

Retningslinjen sier når og hvordan UDI skal anmelde personer som bryter utlendingsloven eller straffeloven i forbindelse med saker etter utlendingsloven eller søknad om norsk statsborgerskap. Retningslinjene gjelder ikke for håndtering av øvrige straffbare forhold som UDI får kjennskap til (for eksempel alminnelig kriminalitet begått i Norge eller utlandet).
Publisert: 12.05.23
Endret: 08.07.26

1. Innledning

Retningslinjen inneholder informasjon om når og hvordan UDI skal anmelde personer som bryter utlendingsloven eller straffeloven i forbindelse med saker etter utlendingsloven eller søknad om norsk statsborgerskap. Retningslinjene gjelder ikke for håndtering av øvrige straffbare forhold som UDI får kjennskap til (for eksempel alminnelig kriminalitet begått i Norge eller utlandet).

Brudd på reglene i utlendingsloven, og særlig de som kan straffes etter utlendingsloven § 108, undergraver utlendingslovens formål om regulering av og kontroll med inn- og utreise og utlendingers opphold i riket (se utlendingsloven § 1). Statsborgerloven regulerer erverv og tap av norsk statsborgerskap (se statsborgerloven § 1). I saker etter statsborgerloven har den saken gjelder møte- og opplysningsplikt (se statsborgerloven § 29). Det er straffbart forsettlig eller grovt uaktsomt å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter statsborgerloven (se statsborgerloven § 33).

Brudd på utlendingsloven og straffeloven i forbindelse med utlendingssaker og søknader om norsk statsborgerskap kan gjøre utlendingsmyndighetenes arbeid vanskeligere, kreve økt ressursbruk og bidra til å undergrave asylinstituttet. Riksadvokaten fremhever i sine retningslinjer at det er viktig å straffeforfølge lovbrudd begått i utlendingssaker (se RA-2005-370 Retningslinjer for påtalebehandling av straffbare handlinger som avdekkes i utlendingssaker mv (ekstern lenke, krever tilgang til Lovdata Pro)), og nevner særlig bruk av uriktig identitet, falske dokumenter, uriktig forklaring, brudd på innreiseforbud og ulovlig opphold. UDI er ikke bundet av Riksadvokatens retningslinjer, men at det er naturlig at UDI anmelder forhold som Riksadvokaten har bedt om at politiet prioriterer.  

UDI har i utgangspunktet taushetsplikt, men kan anmelde når det er ønskelig av allmenne hensyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med UDIs oppgaver (se forvaltningsloven § 13b nummer 6 (ekstern lenke)). Anmeldelse for brudd på straffeloven og utlendingsloven i forbindelse med saksbehandlingen i UDI har en naturlig sammenheng med UDIs oppgaver. Se UDI 2010-149 Taushetsplikt i utlendings- og statsborgersaker punkt 7.6.

2. Hvilke forhold skal UDI anmelde?

2.1 Utgangspunkter

UDI skal vurdere å anmelde personer hvis de har overtrådt utlendingsloven § 108, statsborgerloven § 33 eller straffeloven i forbindelse med en sak etter utlendingsloven eller statsborgerloven.

I tilfellene som nevnes i punkt 2.2 til 2.8 skal UDI som hovedregel anmelde, uavhengig av om personene også vil få en utlendingsrettslig reaksjon. Ved øvrige brudd på utlendingsloven eller straffeloven i forbindelse med en sak etter utlendingsloven eller søknad om norsk statsborgerskap, kan UDI anmelde etter en konkret vurdering av saken, for eksempel av om det er flere straffbare forhold og hvor grove overtredelsene er.

UDI skal bare anmelde der det faktiske grunnlaget for anmeldelse er klart, og det er klart at forholdet rammes av en straffebestemmelse. UDI skal ikke ta stilling til om personen var tilregnelig eller om det straffbare forholdet er foreldet. UDI skal imidlertid ikke anmelde saker som UDI oppfatter som klart foreldet og det ikke er tale om en fortsatt forbrytelse.

UDI skal anmelde handlinger som enten er begått i Norge, eller som er begått i utlandet, som kan straffes etter den norske straffeloven (se straffeloven § 5 (ekstern lenke)).

UDI skal ikke anmelde hvis politiet allerede er kjent med forholdet, eller det straffbare forholdet er avdekket av politiet, for eksempel hvis politiet har gjort dokumentundersøkelse og funnet at et dokument er falskt. 

Den strafferettslige lavalderen i Norge er 15 år. Dette gjelder også i utlendingssaker, noe som illustreres i LB-2023-17920 (ekstern lenke): 

«A har anført at opplysningene må sees i lys av at han var 15 år da han ga dem […] Lagmannsretten kan ikke se at dette ikke er av betydning for vurderingen av om oppholdstillatelsen skal tilbakekalles. Det vises til at han var over kriminell lavalder, og det må legges til grunn at han forsto betydningen av de opplysningene han ga og konsekvensene av dette.»

UDI kan anmelde mindreårige over 15 år, særlig hvis personen har gitt feil opplysninger om grunnleggende forhold som for eksempel navn, nasjonalitet, begrunnelse for søknad, familie og så videre. 

Hvis personen har gitt uriktige opplysninger, og senere korrigerer de uriktige opplysningene, kan UDI i utgangspunktet anmelde personen. Det er i utgangspunktet straffbart å gi uriktige opplysninger (se straffeloven §§ 221 (ekstern lenke) og 361 (ekstern lenke) og utlendingsloven § 108). At opplysningene senere korrigeres, kan tillegges vekt i vurderingen av skyld og straff, men det utelukker ikke nødvendigvis straffansvar. UDI må gjøre en konkret vurdering av om vi bør anmelde, der vi særlig ser hen til tiden som har gått siden de uriktige opplysningene ble gitt, og om personen har fått innvilget en tillatelse på grunnlag av de falske opplysningene. 

2.2 Uriktig identitet

Det er viktig at norske myndigheter kjenner identiteten til utlendinger som ønsker å ta opphold i Norge (se UDI 2012-009 Identitet) og personer som søker om norsk statsborgerskap (se statsborgerloven § 7). Personer som søker om oppholdstillatelse skal legge frem pass eller annet legitimasjonsdokument (se utlendingsforskriften § 10-2 annet ledd). Personene skal medvirke til å klarlegge oppgitt identitet ved innreise og frem til antatt korrekt identitet er registrert (se utlendingsloven § 83 annet ledd og utlendingsforskriften § 17-7).

Personer som søker om beskyttelse skal legge frem pass eller annet reisedokument som personen har (se utlendingsloven § 93 første ledd og utlendingsforskriften § 17-21 annet ledd), men kan ikke pålegges å ta kontakt med hjemlandets myndigheter hvis dette kan komme i konflikt med behovet for beskyttelse (se utlendingsloven § 83 annet ledd og utlendingsforskriften § 17-7 annet ledd). 

Det er i utgangspunktet et krav om klarlagt identitet for å få norsk statsborgerskap (se statsborgerloven § 7), og personer som søker om norsk statsborgerskap har opplysnings- dokumentasjons- og møteplikt (se statsborgerloven § 29).

UDI skal som hovedregel anmelde personer som

2.3 Falske dokumenter

Bruk av falske dokumenter kan føre til at en person får innvilget en tillatelse som personen ikke skulle hatt. I utlendingssaker kan falske dokumenter brukes til å dokumentere for eksempel identitet, statsborgerskap, relasjoner eller kvalifikasjoner.

UDI skal anmelde personer som bruker falske dokumenter (se straffeloven § 361 (ekstern lenke)). UDI skal ikke anmelde asylsøkere som har brukt falske dokumenter for å reise inn i Norge, og informerer om dette uten ugrunnet opphold (se HR-2014-1323-A, RA-2014-167-1 (ekstern lenke, krever tilgang til Lovdata Pro) og Flyktningkonvensjonen artikkel 31 (ekstern lenke)). 

Hvis personen har lagt frem falske dokumenter ved en utenriksstasjon eller ved Visa Facilitation Services (VFS), kan dette være straffbart selv om handlingen er begått i utlandet (se straffeloven § 5 (ekstern lenke)). UDI skal gjøre en konkret vurdering av om handlingen skal anmeldes. I vurderingen er det særlig relevant om personen har fått innvilget en tillatelse og kommet til Norge. Hvis parten befinner seg i utlandet, kan UDI unnlate å anmelde.

2.4 Uriktig forklaring

Uriktig forklaring kan føre til at en person får innvilget en tillatelse som personen ikke skulle hatt. Det kan for eksempel føre til at personen får

  • tillatelse i familieinnvandring på bakgrunn av et slektskapsforhold som ikke finnes

  • beskyttelse uten å ha beskyttelsesbehov

I utlendingssaker har personene saken gjelder møte- og opplysningsplikt (se utlendingsloven § 83 og § 93). Det er straffbart forsettlig eller grovt uaktsomt å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter utlendingsloven (se utlendingsloven § 108 andre ledd bokstav c). Personer som intervjues i forbindelse med søknader om beskyttelse blir særlig gjort oppmerksom på dette (se utlendingsforskriften § 17-2 fjerde ledd).

I saker etter statsborgerloven har den saken gjelder møte- og opplysningsplikt (se statsborgerloven § 29). Det er straffbart forsettlig eller grovt uaktsomt å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter statsborgerloven (se statsborgerloven § 33). 

UDI skal anmelde personer som

2.5 Brudd på innreiseforbud

Brudd på innreiseforbudet undergraver utvisningsinstituttet og utlendingslovens formål om regulering av- og kontroll med inn- og utreise (se utlendingsloven § 1).

UDI skal anmelde personer som bryter innreiseforbudet (se utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e jf. utlendingsloven § 71 annet ledd og § 124 første ledd, og straffeloven § 168 første ledd bokstav a (ekstern lenke)).

2.6 Ulovlig opphold og arbeid

Ulovlig opphold undergraver utlendingslovens formål om regulering av- og kontroll med utlendingers opphold i riket (se utlendingsloven § 1). Både personer som aldri har hatt en tillatelse og personer som har mistet sin tillatelse (ved at tillatelsen er utløpt eller kalt tilbake eller personen er utvist), kan ha ulovlig opphold.

Hvis en person er utvist som følge av ilagt fengselsstraff, forvaring eller særreaksjon etter andre bestemmelser enn annet ledd og ikke forlater riket, har dette en høyere strafferamme (se utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav e).

UDI skal som hovedregel anmelde personer som

2.7 Hjelp til ulovlig innreise, transitt og opphold

Hjelp til ulovlig innreise og ulovlig arbeid kan føre til utnytting av mennesker. Bestemmelsene i utlendingsloven § 108 fjerde ledd og femte ledd innarbeider Schengen-regler som skal hindre hjelp til ulovlig innreise, transitt og opphold (se Ot.prp.nr.75 (2006-2007 punkt 19.1.3 (ekstern lenke, krever tilgang til Lovdata Pro), 32002F0946 «Rådets rammebeslutning 2002/946/JIS om styrking av strafferammen for å hindre hjelp til ulovlig innreise, transitt og opphold» (ekstern lenke, krever tilgang til Lovdata Pro) og 32002L0090  «Rådsdirektiv 2002/90/EF om definisjon av hjelp til ulovlig innreise, transitt og opphold» (ekstern lenke, krever tilgang til Lovdata PRO)).

UDI skal anmelde personer som

  • hjelper en person til ulovlig opphold i riket eller Schengen-samarbeidet (se utlendingsloven § 108 fjerde ledd og femte ledd) 

  • hjelper en person til ulovlig å reise inn i riket eller et annet land, unntatt hvis hensikten var å hjelpe en flyktning med å reise inn i første trygge land (se utlendingsloven § 108 fjerde ledd)

  • driver organisert ulovlig virksomhet med sikte på å hjelpe utlendinger til å reise inn til riket eller til en annen stat

Personer som yter humanitær bistand til personer som oppholder seg ulovlig i riket kan straffes bare hvis de har hatt til hensikt å hjelpe utlendingen til å unndra seg plikten til å forlate riket, eller hjelpen har vanskeliggjort myndighetenes mulighet til å få til en utsendelse (se utlendingsloven § 108 sjette ledd). Saksbehandler skal ta kontakt med politiet hvis det er aktuelt ikke å anmelde på grunn av § 108 sjette ledd. 

Straffeansvaret i utlendingsloven § 108 fjerde og femte ledd omfatter personer som bidrar til opphold på uriktig grunnlag ved inngåelse av ekteskap eller samboerskap som har til formål å omgå utlendingslovens bestemmelser. Straffeansvaret omfatter også norske borgere som medvirker til ulovlig opphold, for eksempel gjennom omgåelsesekteskap. UDI kan anmelde personer som bidrar til opphold på uriktig grunnlag, men UDI må gjøre en konkret vurdering i den enkelte sak, blant annet med hensyn til graden av skyld, motivasjon og omstendighetene rundt hjelpen som er gitt, og med hensyn til særregelen i utlendingsloven § 108 sjette ledd. UDI bør gjøre en grundig vurdering, gjerne i dialog med politiet, før UDI anmelder i slike saker.

2.8 Ulovlig bruk av arbeidskraft

Det er straffbart å utnytte en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven (se utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a og andre ledd bokstav a.)

UDI skal anmelde ulovlig bruk av arbeidskraft bare hvis allmenne hensyn krever det (se utlendingsloven § 108 syvende ledd). Kravet til allmenne hensyn vil som hovedregel være oppfylt ved bruk av ulovlig arbeidskraft. Bruk av ulovlig arbeidskraft faller inn under kjernen av arbeidsmarkedskriminalitet. Utlendinger kan utnyttes i form av lange arbeidsdager og for lav lønn, samtidig som bruken av ulovlig arbeidskraft kan være konkurransevridende ved at arbeidsgiver sparer skatter og avgifter.

3. Praktisk gjennomføring

3.1 Ansvar for å anmelde

Leveranseteamet som har ansvaret for saken i UDI, har også ansvaret for å anmelde i saken.

3.2 Registrering

Retningslinjen her gjelder straffbare forhold begått i forbindelse med saker etter utlendingsloven eller statsborgerloven. Anmeldelser etter retningslinjen skal derfor lagres i DUF. Bruk dokumenttypen «vandelsdokumentasjon» og «anmeldelse» eller «anmeldelse for brudd på utlendingsloven». 

Saksbehandler skal vurdere om anmeldelsen skal (foreløpig) unntas fra partsinnsyn (se UDI 2014-010 Partsinnsyn etter forvaltningsloven), og eventuelt merke dokumentet som unntatt partsinnsyn i DUF hvis det er grunnlag for det.

3.3 Hva skal anmeldelsen inneholde?

Anmeldelsen skal inneholde

  • Informasjon om den som blir anmeldt

    • Navn

    • Adresse

    • Fødselsnummer eller DUF-nummer 

    • Nasjonalitet

  • Kort om det mulige straffbare forholdet

  • Hvilket straffebud personen antas å ha overtrådt

  • Om det foreligger originaldokumenter i saken <om relevant, si noe om ekthetsgraden, eller om for eksempel dokumentteknisk ekte dokumenter som inneholder uriktige opplysninger>

I «kort om det mulige straffbare forholdet» skal UDI kort redegjøre for faktum og tilhørende dokumenter som begrunner det straffbare forholdet.

UDI kan utlevere dokumenter som er nødvendig for etterforskning og forebygging hvis vilkårene er oppfylt (se utlendingsloven § 84 a tredje ledd). UDI skal legge ved eventuelle dokumenter som er viktige for å vurdere grunnlaget for anmeldelsen, hvis det dreier seg om dokumenter som er enkelt tilgjengelig, og uten eventuell overskuddsinformasjon. Hvis UDI ikke legger ved dokumentene, skal vi vise til i hvilke dokumenter den relevante informasjonen finnes.

Vi skal be om at politiet

3.4 Mottaker av anmeldelsen

Anmeldelsen sendes til det politidistriktet der handlingen antas foretatt (se påtaleinstruksen § 1-1 (ekstern lenke)). Anmeldelsen skal sendes til den ordinære postadressen til politidistriktet.