UDI 2012-010 Asylpraksis Eritrea

1. Innledning

UDIs retningslinjer om landpraksis i asylsaker beskriver praksis som gjelder bestemte land. Retningslinjene inneholder en tolkning av relevante rettskildefaktorer, som internasjonale konvensjoner med tilsvarende klagemekanismer, EUs asylregler og EU-domstolens tolkning av disse, utlendingslov- og forskrift, forarbeider, rettspraksis og instrukser fra departementet. Retningslinjene beskriver hvordan rettsreglene skal anvendes på et bestemt faktagrunnlag, og gir bindende retningslinjer ved behandlingen av likelydende saker, under forutsetning av at rettskildebildet og landsituasjonen er slik som lagt til grunn i notatet.

UDI vurderer først om søkeren har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven (utl.) § 28 første ledd bokstav a, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 1 A (2). Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse (asyl) etter bokstav a, vurderer UDI om han eller hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling og av den grunn har rett til beskyttelse (asyl) etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Dersom søkeren har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om det er forhold som gjør at søkeren skal utelukkes fra flyktningstatus etter utlendingsloven § 31.

Dersom søkeren ikke har rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28, skal UDI vurdere om han eller hun kan innvilges oppholdstillatelse fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket, se utlendingsloven § 28 syvende ledd, jf. utlendingsloven § 38.

Når UDI skal ta stilling til faktagrunnlaget, tar vi utgangspunkt i informasjon innhentet fra søkeren selv, hovedsakelig under asylintervjuet. UDI kan verifisere søkerens opplysninger dersom det er nødvendig og mulig. UDI vurderer søkerens opplysninger i lys av informasjon om situasjonen i søkerens hjemland. Vi baserer oss hovedsakelig på informasjon formidlet gjennom Landinfo (ekstern lenke).

Retningslinjen inneholder landinformasjon som er nødvendig for å begrunne praksis. Disse gjengivelsene skal aldri benyttes som grunnlag for å fatte vedtak. Saksbehandleren må alltid benytte kildene i landdatabasen (ekstern lenke til intern versjon av Landinfo).

2. Generelt om praksis som gjelder asylsøkere fra Eritrea

De fleste asylsøkere fra Eritrea fyller vilkårene for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b.

Følgende profiler vil som utgangspunkt ha rett til beskyttelse:

• Søkere som har desertert eller unndratt seg nasjonaltjeneste, herunder søkere som har forlatt landet ulovlig

• Søkere som risikerer innrullering i nasjonaltjeneste

• Søkere som oppfattes som politisk opposisjonelle

Følgende profiler kan også ha rett til beskyttelse avhengig av de individuelle forholdene i saken:

• Kristne minoriteter

• Jentebarn som risikerer kjønnslemlestelse

• Jenter eller kvinner som er utsatt for eller risikerer tvangsekteskap

Listene over er ikke uttømmende.

Myndighetsbeskyttelse og internflukt er som regel ikke aktuelt for søkere fra Eritrea.

3. Rettskilder

3.1. Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)

Utlendingsloven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke individets stilling, se utlendingsloven § 3. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er gjennom menneskerettsloven § 2 (ekstern lenke, les hele konvensjonen i vedlegg 1 og 2) inkorporert som en del av norsk rett. Konvensjonen skal i tilfelle motstrid gå foran annen norsk lovgivning. EMK artikkel 2 (retten til liv) og 3 (forbudet mot tortur) er ufravikelige og EMDs fortolkning av disse bestemmelsene setter rammene for hva som er Norges internasjonale forpliktelser. Avgjørelser avsagt av EMD vil derfor være sentrale når UDI vurderer retten til beskyttelse etter utlendingsloven § 28.

UDI har ikke identifisert nyere EMD dommer av betydning for asylpraksis i Eritrea-saker.

3.2. UNHCRs anbefalinger

UNHCRs anbefalinger er ikke bindende for norske myndigheter, men blir alltid vurdert og tillagt vekt. Særlig når det gjelder anbefalinger om beskyttelse, er utgangspunktet at de skal tillegges stor vekt, se ot.prp. 75(2006-2007) punkt 5.1.7, avsnitt 10 (ekstern lenke). Vekten er imidlertid relativ, jf. UNEs Stornemndvedtak 2010-10-14 (ekstern lenke). Her følger det at utlendingsforvaltningen blant annet må vurdere hvor klare og entydige anbefalingene er, hvor oppdaterte og godt begrunnet, og hvorvidt UNHCR har tilgang til unik landinformasjon.

3.2.1. UNHCRs anbefalinger som gjelder asylsøkere fra Eritrea

UNHCR Eligibility Guidelines for Assessing the International Protection Needs of Asylum-Seekers from Eritrea (ekstern lenke) ble utgitt i april 2011. UNHCR anbefaler at de fleste eritreere som flykter fra hjemlandet anses som flyktninger i henhold til kriteriene i flyktningkonvensjonen, særlig på grunnlag av forfølgelsesfare knyttet til forfølgelsesgrunnene ”politisk oppfatning” og ”religion”.

Grupper der forfølgelsesfare kan presumeres, er blant annet:

1. personer som har desertert eller unndratt seg nasjonaltjeneste

2. politisk opposisjonelle eller dissidenter

3. journalister og andre ansatte i medier

4. fagforeningsmedlemmer og aktivister for arbeidsrettigheter

5. religiøse minoriteter

6. kvinner med spesielle profiler

7. lesbiske, homofile, bifile, transpersoner eller intersex-personer (LHBTI)

8. medlemmer av bestemte etniske minoriteter

9. ofre for menneskehandel     

UNHCR påpeker at familiemedlemmer til personer som unndrar seg nasjonaltjeneste eller deserterer, kan risikere forfølgelse blant annet gjennom erstatningstjeneste og/eller bøter og fengslinger og kan knyttes til konvensjonsgrunnen ”medlemskap i en spesiell sosial gruppe”.         

UDI er enig med UNHCR i at det kan foreligge risiko for forfølgelse ved retur til Eritrea for de gruppene som UNHCR påpeker som spesielt utsatte.

4. Statsborgerskap

Saksbehandleren må ta stilling til søkerens statsborgerskap basert på oppdatert landinformasjon. Saksbehandleren må vurdere konkret om søkeren har, har hatt eller kan ha rett til annet statsborgerskap. Familierelasjoner, bostedshistorikk og språk kan være relevante momenter å vurdere. Saksbehandleren bør være spesielt oppmerksom på søkerens tilknytning til Etiopia, Sudan, Uganda og andre land med stor eritreisk diaspora.

5. Beskyttelse i hjemlandet

Retten til internasjonal beskyttelse er subsidiær i forhold til muligheten for beskyttelse i eget hjemland. Dersom staten har evne og vilje til å gi beskyttelse til alle innbyggere i landet, kan det som utgangspunkt legges til grunn at søkere derfra ikke har behov for internasjonal beskyttelse.

Dersom staten (eller andre organisasjoner eller grupperinger som nevnt i utlendingsloven § 29 tredje ledd) er ute av stand til eller ikke villige til å treffe rimelige tiltak for å forhindre forfølgelse, blant annet gjennom et virksomt system for å avdekke, rettsforfølge og straffe handlinger som utgjør forfølgelse, kan søkeren ha krav på beskyttelse, se utlendingsloven § 29 tredje ledd bokstav c.

UDIs praksis

Beskyttelse i hjemlandet er sjelden en aktuell problemstilling i saker som gjelder eritreiske asylsøkere, siden de fleste anfører frykt for forfølgelse av myndighetene. Videre legger vi til grunn at myndighetene ikke har tilstrekkelig evne og vilje til å beskytte søkere som risikerer kjønnsrelatert forfølgelse.

6. Velbegrunnet frykt for forfølgelse av grunner som er nevnt i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a

For å ha rett til beskyttelse etter denne bestemmelsen, må søkeren ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. Hva som utgjør forfølgelse, er definert i utlendingsloven § 29, mens forfølgelsesgrunnene er definert i utlendingsloven § 30. Det skal tas hensyn til om søkeren er barn, se utlendingsloven § 28 tredje ledd.

Ved vurderingen av om det foreligger en reell fare for forfølgelse, skal asylforklaringen legges til grunn så langt den fremstår som noenlunde sannsynlig, og søkeren selv har medvirket til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig, jf. Høyesteretts avgjørelse HR-2011-02133-A, inntatt i Rt-2011-1481. Se mer om bevis- og troverdighetsvurdering i søknader om beskyttelse i UDI 2020-006 Bevis- og troverdighetsvurderinger i søknader om beskyttelse.

6.1 Politisk oppfatning

6.1.1. Desertering eller unndragning fra nasjonaltjenesten

Mange søkere fra Eritrea anfører at de frykter reaksjoner etter å ha desertert eller unndratt seg nasjonaltjenesten.

Begrepsavklaring

• Nasjonaltjeneste: lovpålagt innrullering i tjeneste, militær eller sivil

• Mobilisering: innkalling til tjeneste i forbindelse med krig eller ekstraordinære nasjonale behov

• Desertør: en person som rømmer fra aktiv nasjonaltjeneste, i fred eller i krig

• Unndrager: en person som ikke møter til nasjonaltjenesten etter innkallelse, eventuelt en person i tjenestepliktig alder som rømmer for å unngå å bli innkalt til tjeneste

Landinformasjon

Det er ifølge eritreisk nasjonaltjenestelov obligatorisk nasjonaltjeneste for kvinner og menn. Formell tjenestepliktig alder er endret flere ganger, og eritreiske myndigheters praktisering av lovverket varierer. Loven stadfester verneplikt bestående av et halvt års militærtrening, fulgt av tolv måneders aktiv tjeneste, som kan bestå av både militære og sivile oppgaver. I forbindelse med grensekonflikten med Etiopia om Badme-området som brøt ut i 1998, startet eritreiske myndigheter en massiv mobilisering. I forbindelse med dette, ble ordningen med dimittering etter 18 måneder suspendert på ubestemt tid, og det er den fortsatt. Dermed vil ingen eritreere vite hvor lenge de vil måtte tjenestegjøre i nasjonaltjenesten når de innrulleres. Det er stor variasjon i når eritreere blir dimittert fra nasjonaltjenesten.

En våpenhvileavtale ble underskrevet i 2000 og en fredsavtale i 2018, men grensekonflikten er ennå ikke endelig løst. Også etter fredsavtalen i 2018 var eritreiske myndigheter i beredskap, og det ble ikke gjennomført noen varig demobilisering av hæren. Høsten 2020 ble det gjennomført en ny mobilisering som forberedelse til krigen i Tigray, hvor eritreiske styrker kjempet sammen med føderale etiopiske styrker fra november 2020 til våpenhvilen i november 2022. Heller ikke etter dette har eritreiske myndigheter gjennomført noen varig demobilisering. Siden våpenhvilen i Tigray i 2022 har forholdet mellom Eritrea og Etiopia blitt anspent igjen. Realiteten er derfor fortsatt at mange blir værende i nasjonaltjeneste i mange år.

Personer i tjenestepliktig alder, og personer som nærmer seg tjenestepliktig alder (barn fra ca. 5 årsalderen), får som hovedregel ikke innvilget utreisevisum eller pass i Eritrea og har dermed begrenset mulighet til å reise ut av landet på lovlig måte.

Det fremkommer i flere rapporter at eritreere som har blitt tvangsreturnert risikerer utenomrettslige arrestasjoner og interneringer, mishandling og tortur. Lengden på forvaringstiden for desertører er i hovedsak avhengig av den lokale militære overordnede.

Dimittering fra nasjonaltjeneste innebærer ikke fritak fra militær mobilisering. Dimitterte blir overført til folkehæren (hizbawi serawit), hvor de gjør årlige repetisjonsøvelser.

Kilder:

• Landinfo respons: Eritrea: Mobilisering til krigen i Etiopia 22.02.2023 (ekstern lenke)

• EASO Country of Origin Information (COI) Report: Eritrea National service, exit, and return september 2019 (ekstern lenke)

UDIs praksis

Søkere som har desertert eller unndratt seg nasjonaltjeneste, og har reist ulovlig ut av landet kan ha velbegrunnet frykt for forfølgelse, på grunn av (tillagt) politisk oppfatning, uavhengig av om søkeren selv har noen opposisjonelle holdninger til regimet utover det å ønske å avslutte eller unndra seg nasjonaltjeneste.

Søkere som deserterer eller unndrar seg tjeneste, og som har forlatt landet ulovlig, kan risikere å bli utsatt for utenomrettslig arrestasjon, mishandling og tortur ved retur til Eritrea. Personer som er i tjenestepliktig alder, eller nærmer seg tjenestepliktig alder, kan bli ansett som unndragere eller desertører av eritreiske myndigheter. Handlingen kan regnes som uttrykk for regimekritikk og kan derfor bli ansett som en forrædersk handling av eritreiske myndigheter.

Den ulovlige utreisen er sentral i vurderingen av hva personer som har unndratt seg tjeneste risikerer ved retur. Saksbehandleren skal vurdere i hver enkelt sak om det foreligger spesielle opplysninger som tilsier at søkeren av individuelle årsaker ikke vil bli ansett som unndrager eller desertør ved retur til Eritrea. Nasjonaltjenestepliktig status, kjønn, sivilstatus, livssituasjon mv. kan fortsatt være relevante momenter, også der søkeren har reist ulovlig ut av landet.

Saksbehandleren skal alltid foreta en individuell vurdering av hva den enkelte søkeren risikerer.

Enslige mindreårige asylsøkere

De fleste enslige mindreårige anfører forhold knyttet til den eritreiske nasjonaltjenesten. Vurderingstemaene vil være tilsvarende vurderingene som gjøres der søkeren er voksen. I tillegg vil alder i forhold til nasjonaltjenesten være et moment. Mindreårige som nærmer seg militærpliktig alder og reiser ulovlig ut av landet, kan risikere forfølgelse ved retur til Eritrea.

Ifølge Landinfos kilder vil eritreiske myndigheter sjelden utstede pass/utreisetillatelser til mindreårige i aldersgruppen 13-17 år da de nærmer seg militærpliktig alder. Ifølge andre kilder har myndighetene nektet å utstede utreisetillatelser til barn helt ned i 5 års alderen.

Saksbehandleren må vurdere individuelt og konkret hvorvidt barnet kan bli ansett som unndrager fra nasjonaltjeneste ved retur. I slike saker kan 8 år være et veiledende skille, men dette må vurderes konkret i den enkelte saken. Søkeren må være i stand til å redegjøre for den ulovlige utreisen ut ifra sin situasjon.

6.1.2. Politisk opposisjonell virksomhet i Eritrea

Landinformasjon

Regjeringspartiet, som i 1994 tok navnet Peoples Front for Democracy and Justice (PFDJ), er det eneste lovlige partiet i Eritrea. Det er ingen reell eller formell åpning for dannelse av politiske partier eller andre uavhengige organisasjoner i Eritrea, og det er ingen muligheter for partipolitisk opposisjonsvirksomhet. Eritreisk etterretnings- og sikkerhetstjeneste slår hardt ned på det de ser som tilløp til organisering. Det er forbud mot at mer enn sju mennesker samles uten forhåndsgodkjenning fra eritreiske myndigheter.

UDIs praksis

Søkere som oppfattes som politisk opposisjonelle av eritreiske myndigheter har i utgangspunktet velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av (tillagt) politisk oppfatning. I den individuelle risikovurderingen skal saksbehandleren ta stilling til om søkeren allerede har vært i myndighetenes søkelys, eventuelt på hvilken måte, og om hun eller han eventuelt vil fortsette sin politiske virksomhet ved retur til Eritrea.

6.1.3. Sur place-anførsler – faren for forfølgelse er oppstått etter at søkeren forlot hjemlandet

Søkere som har bedrevet politisk opposisjonsaktivitet i eksil, kan stå i fare for å bli utsatt for forfølgelse ved retur til Eritrea. UDI er kjent med at eritreiske myndigheter er informert om politisk opposisjonell virksomhet i diaspora. Dette gjelder ikke kun for personer som har hatt en fremtredende posisjon, men vil også kunne gjelde for personer med en mer begrenset politisk opposisjonell aktivitet.

I tilfeller hvor søkere har vært tilknyttet politisk virksomhet i eksil, og utført synlig aktivitet av opposisjonell art, og som følge av dette risikerer forfølgelse gis det i utgangspunktet tillatelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, jf. annet ledd, jf. fjerde ledd første punktum. I vurderingen om det skal gjøres unntak fra hovedregelen, skal det legges særlig vekt på om beskyttelsesbehovet skyldes handlinger som er straffbare etter norsk lov, eller om det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med handlingene har vært å oppnå oppholdstillatelse jf. utlendingsloven § 28 fjerde ledd, annet punktum.

6.2 Religion

6.2.1. Kristne minoritetsgrupper

Landinformasjon

Eritrea vedtok ved proklamasjon i mai 2002 at alle religiøse samfunn måtte registreres hos myndighetene, eller opphøre å eksistere. Bare Den eritreisk-ortodokse tewahedo-kirken, Den katolske kirke, Den evangelisk-lutherske kirke og sunni-islam har fått registrere seg hos myndighetene. Mange kristne minoritetsgrupper, som Jehovas vitner, pinsemenigheter og protestantiske frikirker, har blitt utsatt for myndighetsovergrep etter dette. Myndighetene hevder at gruppene undergraver det eritreiske samfunn, er finansiert fra utlandet, ikke oppgir medlemstall og finansieringskilder, og i tillegg har flere andre skjulte agendaer, se relevant landinformasjon på Landdatabasen.

UDI er kjent med at personer som deltar i virksomhet organisert av uregistrerte religiøse samfunn risikerer å bli fengslet, uten at de fremstilles for domstolene. Det er rapportert om at slike fengslede er utsatt for overgrep i fengslene og at de er tvunget til å skrive under på at de ikke lenger vil utøve sin tro.

Rettslige utgangspunkt

• UDI 2020-001 Konvertering som grunnlag for beskyttelse

• G-36/2020 Retningslinjer for behandling av asylsaker hvor det anføres frykt for forfølgelse på grunn av religion

UDIs praksis

Medlemmer i kristne minoritetsgrupper har ofte velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av (tillagt) religion. Momenter i vurderingen er om søkeren allerede er i myndighetenes søkelys grunnet sin religiøse aktivitet, hvordan søkeren allerede har praktisert sin tro, og hvordan søkeren vil praktisere sin tro ved retur.

6.2.2 De lovlige religionene

Medlemmer av de lovlige religionene kan i noen tilfeller ha velbegrunnet frykt for forfølgelse. Saksbehandleren må vurdere anførslene konkret opp mot tilgjengelig landinformasjon.

6.3 Medlemskap i en spesiell sosial gruppe

Forfølgelsesgrunnen "medlemskap i en spesiell sosial gruppe" er definert i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c. Det er ikke fastlagt hvilke grupper som kan omfattes av definisjonen, og gruppen må defineres ut ifra opplysningene i den konkrete saken. Saksbehandleren må først vurdere om søkeren risikerer forfølgelse (eventuelt ikke får beskyttelse mot forfølgelsen) på grunn av kjennetegn som er felles for en gruppe mennesker, og deretter om gruppens kjennetegn er slik at vilkårene i utlendingsloven § 30 første ledd bokstav c er oppfylt.

"En spesiell sosial gruppe" er ofte en relevant forfølgelsesgrunn i saker som gjelder kjønnsrelatert forfølgelse. Se forøvrig Justis- og beredskapsdepartementets G-08/2012 Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse.

6.3.1. Familiemedlemmer av desertører eller unndragere fra nasjonaltjeneste

Landinformasjon

Siden juni 2005 har eritreiske myndigheter utstedt høye bøter og/eller arrestert og fengslet nære familiemedlemmer til eritreere som har desertert eller unndratt seg nasjonaltjeneste. Det er blitt rapportert at nære familiemedlemmer har blitt tvunget til å betale en høy bot eller tvunget til tjeneste for å erstatte desertøren eller unndrageren. Andre rapporterte sanksjoner er tilbaketrekning av lisenser for å drive handel og forretninger, samt tap av eiendom og jord.

Under mobiliseringen til krigen i Tigray fra høsten 2020 ble familiemedlemmer av unndragere og desertører kastet ut av boligene sine.

Kilde: Landinfo respons: Eritrea: Mobilisering til krigen i Etiopia 22.02.2023 (ekstern lenke)

UDIs praksis

Familiemedlemmer til desertører eller unndragere risikerer ikke forfølgelse på generelt grunnlag. I noen tilfeller kan det imidlertid være konkrete, individuelle eller kumulative forhold som tilsier at vedkommende har velbegrunnet frykt for forfølgelse.

I vurderingen av fremtidig forfølgelsesfare må saksbehandleren vurdere tidligere reaksjoners art og omfang, tidsaspektet/lengden på perioden fra opplevde reaksjoner og frem til utreise, den militære posisjonen til personen som har desertert mv. Saksbehandleren må også se hen til om personen var hjemme på permisjon, om familiemedlemmet kan ha hjulpet personen med å desertere eller unndra seg tjeneste. Forfølgelsen kan ha årsakssammenheng med konvensjonsgrunnen "medlemskap i en spesiell sosial gruppe". Den spesielle sosiale gruppen vil kunne defineres som "familiemedlem til desertør/unndrager fra den eritreiske nasjonaltjenesten".

6.3.2. Tvangsekteskap og barneekteskap

Landinformasjon

Eritreas lovgivning forbyr tvangsekteskap og setter minimumsalder til 18 år for inngåelse av ekteskap. Lovverket har imidlertid en rekke unntaksbestemmelser, og det er vanlig at særlig jenter gifter seg før de fyller 18. I noen tilfeller blir unge personer giftet bort mot sin vilje.

Rettslig utgangspunkt

• G-08/2012 Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse. Se særlig punkt 3.1

• UDI 2015-007 Tvang, vold og barneekteskap i søknader om beskyttelse. Se blant annet veiledning om utredningsplikten

UDIs praksis

Selv om Eritrea har lovforbud mot tvangsekteskap og barneekteskap, legger UDI til grunn at myndighetene ikke har evne og vilje til å følge opp lovforbudet, og at staten derfor ikke kan gi søkeren beskyttelse, se Concluding comments of the Committee on the Elimination of Discrimination against women: Eritrea, 03.02.2006, s. 5 (ekstern lenke). Det er avgjørende hvilket nettverk personen har, og hvilke muligheter søkeren har for å klare seg i hjemlandet sitt.

Søkere som kan være utsatt i Norge

Saksbehandleren må være oppmerksom på at enkelte asylsøkere kan være utsatt for tvangsekteskap eller annen vold i nære relasjoner i Norge, og sikre riktig oppfølging i tråd med UDIs rutiner, se UDI 2015-007.

Registreringer i DUF

For registreringer i DUF i tvangsekteskapssaker eller annen vold i nære relasjoner, se UDI 2015-007 punkt 8.

6.3.3. Kjønnslemlestelse

UDI skal av eget tiltak utrede risikoen for kjønnslemlestelse dersom generelle og/eller kjente individuelle forhold tilsier det, se Justis- og beredskapsdepartementets GI-03/2012 Retningslinjer om håndtering av utlendingssaker der kjønnslemlestelse er et tema. Se UDI 2015-011 Retningslinjer om kjønnslemlestelse i søknader om beskyttelse fra mindreårige asylsøkere for nærmere veiledning om utredningsplikten og om hvordan slike saker håndteres.

Hvis søkeren er jente under 18 år fra Eritrea vil vi som utgangspunkt ha plikt til å utrede risikoen for kjønnslemlestelse ved retur. Unntak vil være dersom jenta har rett til beskyttelse av andre grunner. Før intervjuet må saksbehandleren sette seg inn i veiledning for intervju, se UDI 2015-011V1.

Landinformasjon

Kjønnslemlestelse er forbudt ved lov i Eritrea, men til tross for dette forbudet og statlig arbeid mot praksisen, er kjønnslemlestelse stadig utbredt. 80–85 % av eritreiske kvinner er kjønnslemlestet, uavhengig av religiøs bakgrunn. Det er antatt at praksisen er mest utbredt på landsbygda, men også en høy prosentandel utsettes for kjønnslemlestelse i Asmara (73,6 %) og i de andre store byene.

UDIs praksis

Jentebarn fra Eritrea kan ha en velbegrunnet frykt for kjønnslemlestelse.  I risikovurderingen skal saksbehandleren se hen til hvem som tar beslutningen om kjønnslemlestelse og foreldrenes syn på praksisen. De sentrale vurderingsmomenter er foreldrenes evne og vilje til å forhindre at overgrepet blir utført.

Myndighetsbeskyttelse kan ikke legges til grunn i disse sakene. Selv om kjønnslemlestelse er forbudt ved lov i Eritrea, og eritreiske myndigheter jobber aktivt mot kjønnslemlestelse, er praksisen fortsatt utbredt i landet.

Opplysningsplikt til barnevernet

Hvis det er grunn til å anta at barnet risikerer kjønnslemlestelse selv om barnet får oppholdstillatelse i Norge, skal saksbehandleren varsle barnevernet  se UDI 2015-011 punkt 4.2.

Tillatelse til medfølgende familiemedlemmer

UDI kan innvilge oppholdstillatelse til familiemedlemmene etter utlendingsloven § 38, dersom hensynet til barnets beste og familiens enhet tilsier det, se UDI 2015-011 punkt 6.2. Hvis det er grunn til å anta at kjønnslemlestelse kan bli gjennomført selv om barnet får oppholdstillatelse i Norge, skal saksbehandleren vurdere å sette vilkår for fornyelse i foreldrenes oppholdstillatelse, se GI-05/2015 Retningslinjer for håndtering av utlendingssaker der kjønnslemlestelse er et tema – klargjøring av instruks GI-03/2012 og UDI 2015-011 punkt 8.

Reisebevis

Hvis barnet risikerer kjønnslemlestelse i flere land enn hjemlandet, kan reisebeviset unntas for reiser til disse landene, se UDI 2015-011 punkt 7.

6.4. Torturutsatte

Saksbehandleren må være oppmerksom på at mange søkere fra Eritrea har vært utsatt for tortur. For oppfølging av disse søkerne se:

• UDI 2024-011 Torturutsatte i asylprosessen

• Intervjuveileder torturutsatte i asylprosessen (ekstern lenke, kun tilgjengelig for UDI)

• UDI 2013-011V8 Tiltakskort tortur

7. Reell fare for overgrep uten sammenheng med en forfølgelsesgrunn

Dersom vilkårene etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal saksbehandleren vurdere om søkeren står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, jf. utl. § 28 første ledd bokstav b. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om søkeren er barn, jf. utl. § 28 tredje ledd. Bestemmelsen skal reflektere folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse utover det som følger av flyktningkonvensjonen. EMDs avgjørelser som gjelder EMK artikkel 3 (ekstern lenke) er særlig relevant for tolkningen.

7.1 Den generelle sikkerhetssituasjonen

Se UDI 2020-015 Den generelle sikkerhetssituasjonen i søknader om beskyttelse.

7.2 Nasjonaltjeneste

Søkere som ved retur til Eritrea risikerer innkalling til nasjonaltjenesten kan ha rett til beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. 

Saksbehandleren må foreta konkrete vurderinger av beskyttelsesbehovet, basert på søkerens individuelle forhold og den til enhver tid foreliggende landinformasjon, se instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet GI-13/2018 Instruks om praktisering av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b – nasjonaltjenesten i Eritrea.

8. Der vilkårene for beskyttelse åpenbart ikke er oppfylt

Dersom det er åpenbart at vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt kan avslag på søknad om beskyttelse iverksettes før det er endelig, jf. utlendingsloven § 90 fjerde ledd bokstav c og forvaltningsloven § 42 (ekstern lenke til lovdata). UDI 2010-059 Utsatt iverksetting av vedtak etter utlendingsloven punkt 2.2 angir sentrale momenter ved vurderingen av om en søknad er åpenbart grunnløs.

Søknader om beskyttelse fra eritreiske borgere vil som utgangspunkt ikke være åpenbart grunnløse.

9. Internflukt

Retten til anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet, jf. utlendingsloven § 28 femte ledd. Effektiv beskyttelse innebærer at området er trygt og tilgjengelig for søkeren. Der UDI mener at det foreligger et trygt og tilgjengelig internfluktområde, skal saksbehandleren vurdere om søkeren bør gis tillatelse etter utlendingsloven § 38. Se mer i UDI 2016-019 Internflukt.

Internflukt er sjelden en aktuell problemstilling i Eritrea-saker, siden de fleste asylsøkere fra Eritrea anfører frykt for forfølgelse av myndighetene.

10. Utelukkelse fra retten til flyktningstatus

En person som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 28 første ledd, kan utelukkes fra flyktningstatus dersom det er alvorlig grunn til å anta at søkeren har begått alvorlige forbrytelser mot freden, en krigsforbrytelse en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse eller har gjort seg skyldig i handlinger som er i strid med FNs mål og prinsipper, jf. utlendingsloven § 31 første ledd.

Personer som i utgangspunktet omfattes av beskyttelsesbestemmelsen i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, kan i tillegg utelukkes fra flyktningstatus dersom personen har begått en særlig alvorlig forbrytelse og av den grunn utgjør en fare for samfunnet, eller forlot hjemlandet for å unngå straffereaksjoner for straffbare handlinger, jf. utlendingsloven § 31 annet og tredje ledd. Dersom det er grunnlag for å utvise en person som omfattes av utl. § 28 første ledd b av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, mister vedkommende anerkjennelse som flyktning, jf. utlendingsloven § 126 annet ledd fjerde punktum.

Alle saker der en av utelukkelsesbestemmelsene i utlendingsloven § 31 kan komme til anvendelse, skal sendes til UDI Kontroll dersom saken ligger an til innvilgelse.

Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll. Søknader som er klare avslagssaker behandles i UDI Beskyttelse.

11. Sikkerhetssaker

Saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn («sikkerhetssaker») skal behandles etter reglene i utlendingsloven kapittel 14. Det er UDI Kontroll som har ansvar for å håndtere og koordinere sikkerhetssaker og for den videre oppfølgingen med PST eller Utenriksdepartementet og eventuell foreleggelse for Justis- og beredskapsdepartementet.

Saksbehandleren skal sende saken til UDI Kontroll dersom den berører eller kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Saken skal oversendes uavhengig av utfall. Terskelen for oversendelse skal være lav, alle tvilssaker sendes UDI Kontroll. En veiledende indikatorliste er gitt i punkt 5 i GI-02/2025 Instruks om behandling av saker som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter utlendingsloven kapittel 14, § 35, og saker etter eksportkontrollregelverket.

12. Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket

Ved anvendelsen av utlendingsloven § 38 skal saksbehandleren foreta en vurdering av søkerens individuelle situasjon, jf. utlendingsforskriften § 8-1. Det er ikke avgjørende hvilken nasjonalitet søkeren tilhører eller hvilket geografisk område han eller hun kommer fra, men hvilke forutsetninger den enkelte søkeren har for å returnere til hjemlandet. Ved vurderingen kan det legges vekt på momentene som er nevnt utlendingsloven § 38 annet ledd. Det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, se utlendingsloven § 38 fjerde ledd. Ved tvil om identitet, midlertidig behov, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan tillatelsen begrenses, jf. utlendingsloven § 38 femte ledd.

I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd. Med mindre det anses åpenbart unødvendig, skal det fremkomme av vedtaket hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn, se utlendingsforskriften § 17 1-a.

12.1. Kravet om å fremlegge dokumentasjon på identitet

Som vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 kreves det at søkeren fremskaffer dokumentasjon for sin identitet, jf. utlendingsforskriften § 8-12. Unntakene fremgår av utf. § 8-12 bokstav a) og b). Dersom UDI beslutter å gi tillatelse etter utlendingsloven § 38 til tross for at søkeren ikke har fremlagt identitetsdokument eller omfattes av unntakene i utf. § 8-12 bokstav a) eller b), kan det gis en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 8-12.

Helt unntaksvis kan UDI innvilge tillatelse uten begrensninger etter utlendingsloven § 38, selv når søkeren ikke faller inn under unntakene etter § 8-12 første ledd, herunder at den oppgitte identitet ikke er sannsynliggjort. Terskelen for å gi en slik tillatelse er høyere enn det som skal til for å gi en begrenset tillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd, se UDI 2012-009 Avklaring av identitet punkt 6.5.4.

UDIs praksis

For borgere av Eritrea vil kravet til å fremlegge dokumentasjon på identitet være oppfylt dersom det blir fremlagt nasjonalt pass.

12.2. Enslige mindreårige uten forsvarlig omsorg ved retur

Ved søknader fra enslige mindreårige søkere, se UDI 2020-007 Enslige mindreårige asylsøkere og aldersvurdering. At en enslig mindreårig er uten forsvarlig omsorg ved retur, vil som hovedregel anses som et sterkt menneskelig hensyn, se utlendingsloven § 38 annet ledd bokstav a. Dersom søkeren har fylt 16 år på vedtakstidspunktet, og ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter mener søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan oppholdstillatelsen begrenses ved at den gis varighet inntil søkeren fyller 18 år, jf. utlendingsforskriften § 8-8.

12.3.  Sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen

Den humanitære situasjonen i Eritrea er vanskelig, og saksbehandleren må vurdere konkret søkerens individuelle forutsetninger for å klare seg i landet ved retur.

12.4. Tvingende helsemessige forhold

Ved vurdering av helseopplysninger se UDI 2013-020 Helseanførsler ved vurdering av opphold på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn.

Generelt legger UDI til grunn at helsesektoren i Eritrea er sterkt begrenset når det gjelder fasiliteter, kompetanse, utstyr og medikamenter, og at det kan foreligge stor grad av vilkårlighet om en person vil kunne få et behandlingstilbud. Etter det UDI kjenner til, er det psykiatriske behandlingstilbudet fraværende i Eritrea. Saksbehandleren må ta dette forholdet med i helhetsvurderingen av saker med anførsler knyttet til psykiske problemer.

13. Vurdering av identitet og identitetsdokument

Ved innvilgelser skal saksbehandleren ta stilling til om søkerens identitet er sannsynliggjort, se UDI 2012-009.

Landinformasjon

I Eritrea anvendes nasjonale ID-kort og bostedsbevis som individuelle identitetsdokumenter. Videre kan en familie/husstand få utskrift av informasjon fra det lokale sivilregisteret, ofte kalt familie-ID-kort. Hoveddelen av den voksne befolkningen har nasjonale ID-kort. Fødselsattester, dåpsattester og vigselsattester er også vanlig. Pass er lite vanlig blant eritreere i Eritrea, siden det bare brukes for utenlandsreise og ikke for å identifisere seg i Eritrea. Etter UDIs kunnskap vil personer i tjenestepliktig alder og barn i skolealder normalt ikke få utstedt pass eller utreisevisum i Eritrea. Det er vanskelig å verifisere eritreiske ID-dokumenter eller få tilgang til eritreiske registre. Eritreiske myndigheter krever fødselsattest for utstedelse av nasjonalt ID-kort. De foretar egne undersøkelser på lokalt nivå av opplysningene før nasjonalt ID-kort utstedes. Nasjonalt ID-kort er tilstrekkelig dokumentasjon for å få utstedt pass.

En del offentlige dokumenter i Eritrea, inkludert nasjonale ID-kort av gammel type, har få sikkerhetselementer, og er forholdsvis enkle å forfalske eller manipulere. Datakvaliteten i eritreiske sivilregistre er gjennomgående god, siden disse dataene danner grunnlaget for regimets utstrakte kontroll med egen befolkning og er viktige i forvaltning av nasjonaltjenesten.

UDIs praksis

Saksbehandleren må sette seg inn i oppdatert landinformasjon om eritreiske dokumenter og utstedelse av dokumenter. Eritreiske dokumenter har generelt lav notoritet og UDI legger ikke avgjørende vekt på fremlagt dokumentasjon. Fremlagt dokumentasjon anvendes som momenter i helhetsvurderingen av om identiteten er sannsynliggjort.

14. Reisebevis og utlendingspass

Se UDI 2019-001 Reisebevis for flyktninger og utlendingspass.

Ved innvilgelse av beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a eller b har søkeren rett til reisebevis for flyktninger dersom ikke særlige grunner taler mot det, jf. utlendingsloven § 64, og det ikke foreligger forhold som nevnt i utlendingsforskriften § 12-1.

Det følger av utlendingsforskriften § 12-2 femte ledd at dersom særlige grunner taler for det kan det gjøres unntak for andre land enn hjemlandet. Ved innvilgelse av beskyttelse og reisebevis, unntar vi reisebeviset for Eritrea, Sudan og Etiopia, se UDI 2019-001V2 Borgere av Eritrea - Gyldighetsområde for reisebevis og utlendingspass.

Ved innvilgelse av oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 har søkeren rett til utlendingspass dersom søkerens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det, og det ikke er særlige grunner som taler mot det. Utlendingspass kan også utstedes i andre tilfeller, se utlendingsloven § 64 andre ledd andre punktum, jf. utlendingsforskriften § 12-5 tredje og fjerde ledd. 

Særskilt for søkere fra Eritrea

Dersom tillatelsen er gitt fordi det anses utilrådelig å returnere søkeren til Eritrea på grunn av en viss risiko for overgrep ved retur fra eritreiske myndigheter, innvilges utlendingspass etter denne bestemmelsen. Ved innvilgelse av utlendingspass, unntar vi utlendingspasset for Eritrea, Sudan og Etiopia, se UDI 2019-001V2.

15. Utvisning

Ved behandling av en asylsak, kan det være aktuelt å vurdere utvisning, se UDI 2010-024 Utvisning av tredjelandsborgere.

15.1. Unntak fra anmerkning i reisedokument i forbindelse med bortvisning eller utvisning

Det følger av utlendingsforskriften § 14-5 første ledd, jf. § 5-4 annet ledd, at anmerkning i passet eller annet reisedokument kan unntas, dersom det er grunn til å anta at dette kan utsette innehaveren av reisedokumentet for straff eller andre sanksjoner i hjemlandet eller i det landet vedkommende bortvises eller utvises til, eller det for øvrig synes urimelig overfor utlendingen.

Utlendingsdirektoratet er kjent med at eritreiske borgere kan risikere straff eller alvorlige reaksjoner i hjemlandet, fordi de anses å bidra til å sverte Eritreas omdømme ved å være bortvist eller utvist fra et annet land. Vedtak om bortvisning eller utvisning av eritreiske borgere skal derfor ikke anmerkes i utlendingens pass eller reisedokument.

16. Tilbakekall

UDI kan fatte vedtak om tilbakekall av midlertidige og permanente oppholdstillatelser dersom utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, jf. utlendingsloven § 63. Se UDI 2017-013 Tilbakekall etter utlendingsloven. UDI vurderer også tilbakekall av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26. Se UDI 2024-008 Tilbakekall av norsk statsborgerskap.

17. Fornyelse

Se UDI 2018-003 Fornyelse av tillatelser gitt etter søknad om beskyttelse.

Dersom søker har oppholdstillatelse med begrensninger etter utlendingsloven § 38 femte ledd og omfattes av GI-13/2018 Instruks om praktisering av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b – nasjonaltjenesten i Eritrea om risiko for innkalling til nasjonaltjeneste, så kan det etter en konkret helhetsvurdering gjøres unntak fra dokumentasjonskravet i utlendingsforskriften § 8-12 første ledd bokstav b. Dette er søkere som etter dagens asylpraksis ville fått ordinær beskyttelse etter utl. § 28, og hensynet til søkerens sikkerhet tilsier da at vedkommende ikke kan kreves å kontakte hjemlandets myndigheter. En forutsetning for å gjøre unntak og oppheve begrensningene er at det ikke foreligger tvil om søkerens identitet.